Den 2. april sto jeg med en positv clear blue test i hånda. Trodde ikke mine egne øyne, hadde vi virkelig klart det igjen så fort. Hadde en spontanabort i januar, og var egentlig forberedt på at det kunne ta tid å bli gravid igjen, men den gang ei. De neste dagene gikk jeg bare rundt på en rosa sky. Tok en ny test etter tre dager, og der var det nok et positivt resultat.
Fra uke 4 hadde jeg ikke mange symptomene, men merket jo at jeg var atskillig trøttere på dagene. Var også litt plaget med svimmelhet og hodepine. Ellers gikk alt som en drøm.
I uke 7 begynte de første kvalmeilingene å slå igjennom kroppen min. Ikke noe oppkast, men konstant guffen i kroppen. Kommer og går, men verst på morgenen og utover dagen. Kveldene går stort sett veldig greit. Er da jeg spiser mest. :)
Uke 8 gikk med til å være hjemme fra jobben, og ligge på sofaen. Følte meg rimelig tygd på og spyttet ut igjen. Men overlever dette og. Nora var noen dager hos dagmamman, slik at jeg fikk slappe av litt.
Var hos legen i uke 8+6 til første sv.skaps kontroll. Alt var fint, men jeg ble sykemeldt i 3 uker, siden legen mente jeg burde holde meg unna stress. Kvalmen er der fortsatt, og den forverres under stress, så da får jeg være hjemme, og ta livet med ro en stund til.
Jeg kan ikke skjule graviditeten heller lenger. De fleste vet det nå. Har fått en liten kul på magen som er umulig å skjule i lengden. Tanken på at det nå i uke 9 faktisk er en liten astrunaut som svømmer og turner i magen min er ganske surrealistisk. Men det går vel opp for oss etterhvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar