17. mai 2007

Dagen startet med å se barnetoget i Porsgrunn på morgenen. Alle skolene gikk i byen i år på grunn av jubileumet til Porsgrunn. Nora vinket til Guro, Tonje og Hanne i toget.

Etter barnetoget, tok vi en tur til mormor, der Nora fikk sin første dose med sukker, is og brus. Så var det tid for barnetoget på Heistad, for å se Stine og Christian. Nora var litt redd for trommene, så hun gjemte seg med ansiktet inn mot halsen til papsen hele tiden. Ville ikke se på noen. Til og med da Christian snakket til henne, gjemte hun seg. Litt flau og redd. :)

Tid for mat hos farmor og farfar. Den årlige pølsefesten med alle kusiner og fetteren. Det var stor stas, og hun hadde ikke så mye tid til mat. men is og gotteri ble det i hauger. Nora lekte med en fiskeleke som Hanne hadde vunnet. Veldig interessant, til alles fortvilelse, for den bråkte så.

Så gikk turen til byen nok en gang, for å se borgertoget. Nora var atter igjen klistret til pappas hals, men vi satte henne opp på skuldrene hans istede, og da var det greit. Hun var veldig alvorlig da russene kom forbi med sin støy, men ellers fulgte hun med. Ble litt forvirra da tante Mona og tante Hilde, onkel Terje og Christian, Stine, Guro, Hanne og Tonje kom samtidig i POL opptoget. Alle ropte der er den og der er den, så hun gav opp til slutt. Hehe.

Etter toget var frøkna trøtt og sliten. Men også sulten. Hun forlangte pizzapai. Så da stoppet vi på Esso, og kjøpte to grandiser, som vi koste oss med føre sengetid.

Været var forresten nydelig!!

Snart innflyttningsklart!!

Eller iallefall bra nok til at vi kan bo der. De to rommene vi hadde som mål å få ferdig føre innflytting er nå straks ferdige. mangler kun litt småting. Huset ellers er kaos, men med rydding og litt primitiv levemåte framover så går det vel. Neste mål nå er å få ferdig badet og underetasjen, så vi kan flytte ned dit, mens vi gjør ferdig oppe.

Nora i bilder!!

Bryllupet vårt.

Vi giftet oss 24. mai 2003 i Stridsklev kirke. Dagen ble feiret på Jarseng sportsstue sammen med familien og venner.

Det ble en flott og minnerik dag.

Bryllupsreisen, som Håvard hadde bestillt i all hemmelighet, og fortalte om i talen sin, gikk til Rhodos. Linda var mildt sagt sjokkert over denne nyheten, og hadde kun få timer på seg til å pakke føre avreise.

Nora - Vår elskede hjertesten!!

Den 23. juli 2004 kl. 22.51 så vår herlige Nora dagens lys for første gang. Hun hadde masse hår, årvåkne øyne, var 3300g og 51 cm lang. helt perfekt. Vi hadde blitt foreldre for første gang, noe som var både skremmende og spennende. Tenk at vi skulle ta vare på dette lille nurket! Vi skulle gi henne en trygg og god oppvekst, lære henne om livets realiteter og ikke minst forme en liten personlighet. En ufattelig stor oppgave.

Det første året med Nora bare forsvant. Utrolig hvor fort det gikk. Hun begynte å krabbe/ake seg da hun var 10 mnd, og på 1. års dagen tok hun sine første skritt. Etter det var det full fart.

I januar 2006 dro vi til Thailand på 3 ukers ferie. Noe vi var veldig spente på hvordan ville bli med en aktiv halvannet åring. Men det gikk jo finfint det og. Hun taklet varmen kjempefint. Sand var skummelt, og vannet var så som så. men det løsnet omsider, og siste uka løp hun rundt som ei lita dronning.

Rundt 2 års dagen sin løsnet også språket betraktelig. Hun skravlet som en foss, noe hun har fortsatt med. Det går i et i alle døgnets våkne timer, og jaggu prater hun ikke litt i søvne også. :)

Året 2007 blir nok spesielt for henne, ja egentlig for oss alle. Vi flytter inn i nytt hus snart. Og i august begynner hun i barnehagen. Det blir veldig spennende, i og med at hun kun er vant med dagmamman. Men hun storkoser seg når hun får leke med andre barn, så vi håper det går bra.

Og ikke minst i desember, så kommer en liten søster eller bror. Det er vel det vi er mest spent på. Hvordan vår lille hjertesten vil takle det. Hun er veldig opptatt av at vi er hennes mamma og pappa, og det å dele oss med en til kan bli tøft. Men vi er sikre på at dersom vi lar henne delta aktivt i og rundt babyen, så ordner nok alt seg. Vi trenger jo alle litt tilvenning i denne nye situsajonen. Vi skal bli en familie på 4, og vi gleder oss.

Fiffi og Felix

Må jo ha en liten presentasjon av våre to firbente også. Kosejentene Felix og Fiffi ( ja det er to jenter).

Felix er en snart 4 år gammel hermelinjente, som har bodd hos oss siden hun var 8 uker. Har blitt ei ordentlig mammas kosejente. Med en utrolig skjønn personlighet. Hun er viltfarget og veldig flott i pelsen. Noe overvektig, men det er ikke så rart, siden hun er verdens lateste. Hun elsker å være ute i stua, men ligger da helst under stuebordet og gjør ingenting. På vinteren har hun fast tilholdssted foran vedovnen.

Fiffi er en skjønn løvehodekanin på ca 6 mnd. Hun skal jeg prøve å få parret opp i sommer engang hvis vi finner en passende partner. Blir et utrolig spennende prosjekt. Hun er japanerfarget, dog noe mislykka, men jeg synes hun er fin jeg :) Hun skal bli utekanin fra i sommer, så da må vi snekre bur og kaninstall til henne og barna.

Huset vårt

Ja da har vi omsider fått kjøpt oss hus. Etter nesten 2 års leting, evinnelige budrunder og visninger, fikk vi tilslag på dette huset. Måtte vel betale en smule mer enn det var verdt, men vi ville ha det, og da betaler man prisen!

Huset ligger på Herøya, så det er litt deilig å slippe å etablere seg på nytt i et annet område eller bydel. Vi er allerede inne i idrettslaget med turninga til Nora og treninga mi. Og Nora har fått barnehageplass i Tippen fra 1. august. Så alt er jo bare perfekt. :)

En kan vel si at vi har fått jobben med dette huset. Vi skal gjøre om alt innvendig + at vi har en aldri så liten jobb å gjøre på utsiden.

Til nå har vi tapetsert og malt to av rommene i hovedetasjen. Så der mangler det bare tak og gulv, så er de klare. Disse rommene skal på sikt bli lekerom og lager rom, men nå i begynnelsen blir det soverom for oss og Noramor. Inntil soverommene i underetasjen blir ferdige. Neste prosjekt blir å få rørleggeren til å komme å bytte kloakkrørene og legge opp rør til badet i underetasjen. Slik at vi kan komme igang med det. I tillegg skal det skjæres hull til ny trapp opp, og hallen/gangen skal flislegges og plates med ferdigmalte panelplater.

Vi regner med at vi klarer å flytte inn i løpet av juni, og da blir det nok mer fart på sakene.

Ute har vi hogd det enorme treet som blokkerte store deler av utsikten, til nabodamas store skrekk! Hvor skulle skjæreungene bo nå da??!! Hehe

I tillegg er det gravd opp alt som er. Vi kaller området bare for Hiroshima2 nå.

I løpet av noen dager håper vi at han som skal pigge bort fjellknauser og slikt kommer, så vi får parkering og innkjøring på tomta. På sikt skal vi også bygge garasje.

Men altså, første bud er å bli kvitt leiligheten...

Mirakelet i magen!

Den 2. april sto jeg med en positv clear blue test i hånda. Trodde ikke mine egne øyne, hadde vi virkelig klart det igjen så fort. Hadde en spontanabort i januar, og var egentlig forberedt på at det kunne ta tid å bli gravid igjen, men den gang ei. De neste dagene gikk jeg bare rundt på en rosa sky. Tok en ny test etter tre dager, og der var det nok et positivt resultat.

Fra uke 4 hadde jeg ikke mange symptomene, men merket jo at jeg var atskillig trøttere på dagene. Var også litt plaget med svimmelhet og hodepine. Ellers gikk alt som en drøm.
I uke 7 begynte de første kvalmeilingene å slå igjennom kroppen min. Ikke noe oppkast, men konstant guffen i kroppen. Kommer og går, men verst på morgenen og utover dagen. Kveldene går stort sett veldig greit. Er da jeg spiser mest. :)
Uke 8 gikk med til å være hjemme fra jobben, og ligge på sofaen. Følte meg rimelig tygd på og spyttet ut igjen. Men overlever dette og. Nora var noen dager hos dagmamman, slik at jeg fikk slappe av litt.
Var hos legen i uke 8+6 til første sv.skaps kontroll. Alt var fint, men jeg ble sykemeldt i 3 uker, siden legen mente jeg burde holde meg unna stress. Kvalmen er der fortsatt, og den forverres under stress, så da får jeg være hjemme, og ta livet med ro en stund til.

Jeg kan ikke skjule graviditeten heller lenger. De fleste vet det nå. Har fått en liten kul på magen som er umulig å skjule i lengden. Tanken på at det nå i uke 9 faktisk er en liten astrunaut som svømmer og turner i magen min er ganske surrealistisk. Men det går vel opp for oss etterhvert.

Prøver meg :)

Jepp, her kommer da første innlegget i bloggen om Nora, lillegull i magen min, huset vårt og litt om scrappingen min.
Fryktelig vaskelig å skulle sette ord på alt, men det kommer nok etterhvert. Dagene nå er travle, siden vi er midt oppi flytte inn i hus og selge leilighet modus. i går hadde vi fellesvisningen på leiligheten, og det var utrolig deilig å få unnagjort! Har flydd og ryddet og vasket i en uke nå, i tilfelle noen skulle komme på tidlig visning, noe det også gjorde. Og det er ikke lett å holde det ryddig med en aktiv snart 3 åring i hus. DET kan jeg skrive under på.
Vel, resultatet av visningen er i skrivende stund et bud på 1,1 mill. Utrolig bra, og litt uventet, men vi håpet jo selvfølgelig. Kan fortsatt komme flere bud, så dette er spennende.
Nede i huset er det kaos. Vi begynner å komme i mål med to av rommene, som skal være våre foreløpige soverom når vi flytter inn i juni. Mangler gulv og tak, så er det klart.

I magen står det også bra til. Er nå kommet til uke 9, og det hjelper seg. Kvalmen har meldt sin ankomst, men ikke så forferdelig som med Nora. Har fått termin 12.12. 07, og vi gleder oss til et nytt lite familiemedlem.