For dere som husker vår høst og vinter i fjor, så kan jeg bare opplyse om at den kommende høst og vinter ser ut til å bli et deja vu.
Kort oppsummert fra i fjor: Vilde forkjøla, Vilde ørebetennelse, Vilde halsbetennelse, Vilde feberkramper, innlagt sykehus og fikk påvist kraftig nyrebekkenbetennelse, lå inne i 7 dager for væske og antibiotika behandling. Vilde luftveisinfeksjon med høøøy feber, innlagt sykehus i ett døgn for å få kontroll på feberen, Vilde forkjøla, Vilde forkjøla. Vilde får ikke puste, blir blå og full fart på legevakt, derfra full fart til sykehus. Får adrenalin og konstatert Falsk krupp. Og sånn gikk no dagan - inntil sola tittet fram og kalenderen viste sommer.
Vel natt til lørdag våknet vi av bjeffehoste og raslelyder i halsen på lillegull. Kruppen var et faktum igjen. Denne gangen holdt vi oss rolige, rart hva man takler når man vet hva som må gjøres. Fikk i henne 10 ml efedrin, og satt i vinduet i et par timer. Pusten roet seg sammen med snuppa, som sov søtt mellom oss resten av natta. Dagen etter var hun fortsatt litt tung i pusten, men ikke på langt nær så ille som om natta, så vi fortsatte å pøse på med full dose efedrin 3 ganger daglig. Hun begynte å bli snørrete og hostet endel. Så de to neste nettene ble laaange og søvnløse. Natt til i går sov hun ingenting. Hylte i ett. Var helt fra seg. Vi gav 185 mg paracet, som var sykehusets ordre, sist vi var der, og hun ble roligere, men ikke helt. Under morgenstellet oppdaget Håvard at det kom gul væske ut av den ene øra hennes. Stakkar, ikke rart hun hylte. Det stakk helt inn i hjerterota. VETgodt hvor vondt det er.
Hos legen ble crp målt til 77. Og grunnen var sprukket trommehinne og skikkelig ørebetennelse. Så nå er det antibiotika i en uke. Dakkar lille snuppa. Hun er så tapper. Svelger unna både den kvalme antibiotikaen og efedrinen, og grøsser som en gal etterpå. Æsjaæsja er det nye ordet.
Så vi har fått det første vintertegnet her i huset.
