I dag sto den snille mannen min opp med de to minste barna, og mor fikk sove et par timer til. Deilig å late seg litt på morgenkvisten. Nora har vært hos Tante Beathe i natt, og har ringt to ganger fra sin nye mobil alt for å sjekke når vi kommer og henter henne.
Jeg har fått i meg dagens frokost, som bestod av 2 kokte egg og 4 skiver kokt skinke rullet i ost. I tillegg en deilig kopp kaffe med en skvett kremfløte, min fettkilde nr. 1. Vanligvis spiser jeg 2 fiberrik med et eller annet slag pålegg, men er litt matlei for tiden, g da tyr jeg til lettere løsninger. Prøver dessuten å kutte ned på karbene enda mer nå, siden vekten har stangnert. Jeg kutter derfor nå ALT av sukker og unødvendige karber. D.v.s også det meste av sukkererstatninger som atkinsbarer og liknende. I sommer har det blitt veldig mye nøtter og bær også, det skal fra nå kun tilhøre lørdagskos. I moderate mengder. Ca 100 g nøtter tilsvarer mellom 6 oh 9 g karber. Planen min er å ligge på rundt 30 karber pr. dag. Og da blir nok de fleste karbene i middagen.
Bruker bloggen til http://fotballfrue.no/ som inspirasjon. Masse gode og enkle oppskrifter og tips. Har på ingen måte tenkt å bli like tynn som henne, men en mellomting hadde vært fint. :)
Tenker å ta med meg ungene en tur på Ælvefesten i Porsgrunn når minsten våkner fra luren sin. Hyggelig når det foregår litt i gatene i en ellers så stille og rolig spøkelsesby som Porsgrunn.
Senere blir det grillings på Las verandas, grillflesk med masse grønnsaker bakt i ovnen.
Ha en strålende lørdag alle sammen:)
11.8.12
10.8.12
Ny livsstil!
Etter 3 svangerskap, masse medisiner som har økt vekta betraktelig og en heller lat livsstil de siste årene, har vekta mi økt betraktelig og i takt med alderen. Etter at Henrik ble født har jeg hatt som mål å komme megned i matchvekt en gang for alle. Jeg var lei av pulver og sultekurer, go bestemtemeg for å sjekke ut lavkarbolivsstilen. I utgangspunktet er jo ikke dette noe for meg siden jeg sliter med fett og ustabil mage, men jeg bestemte meg for å gi det et forsøk allikevel.
I høygravid tilstand med Henrik veie jeg hele 103kg!!! Sjuke 0,103 tonn!!! Og da han var født gikk jeg ned til 96 kg og der stoppet det. I barselgruppa mi på facebook er det ei herlig jente, (mange herlige jenter der), men hun ene er et kjempeforbilde og motivasjonsmenneske for meg. ( Ja det er deg Ramona!!)
Hun startet opp på ketolyse og kiloene rant av henne. Med stålvilje og et mot jeg ikke har sett maken til, gav hun meg virkelig sparket bak jeg trengte.
1. januar 2012, kutte jeg drastisk på karbene.
Her er resultatet så langt:
Startvekt: 01.01.2012 96,8 kg
Uke 1- 94,8 kg (-2 kg) Lavkarbostart!
Uke 2- 94,3 kg (-2,5 kg)
Uke 3- 93,8 kg (-3 kg)
Uke 4- 93,3 kg (-3,5 kg)
Uke 5- 92,5 kg (-4,3 kg)
Uke 6- 92,1 kg (-4,7 kg)
Uke 7- 91,8 kg (-5 kg)
Uke 8- 90,5 kg (-6,3 kg)
Uke 9- 90,0 kg ( 6,8 kg)
Uke 10-90 kg (-6,8 kg)
Uke 11- 90 kg (-6,8 kg)
Uke 12- 89 kg (-7,8 kg)
Uke 13- 88,6 kg (-8,2 kg)
Uke 15-88,2 kg (-8,6 kg)
Uke 32-86,6 kg (-10,4 kg)
Uke 32 er altså i dag:) Det hjelper seg. Målene mine er enda morsommere lesning:
Mål 23.07.12
Mage: 98 cm (-10 cm)
Rumpe: 104,5 (-5,5 cm)
Bryst: 108 (-4 cm)
Overarm: 33 (-2,5 cm)
Lår: 60 (-3,5 cm) Og målene må jeg si at jeg ikke begynte å ta føre uti mars engang. Så har nok egentlig fått ned enda mer:) Hovedmålet mitt nå er 80 kg. Er med i slankekrig inne på oktoberforumet, og 1. uka der gikk tregt. Bare ned 200g. Men nå skal jeg begynne å trene jevnt, og da går det forhåpentligvis nedover litt raskere igjen. Har vært nede i 84 kg, men sommerferien gjorde at et par kg kom på igjen. Fort gjort gitt. Men nå er det stramme linjer med minst mulig karber og mest mulig trening. Prøve å få til iallefall 3 økter med zumba i uka, + litt styrke.. Skal fortsette å skrive her i bloggen framover om dette nå. Kanskje legge ut litt oppskrifter og tips også:) Snakkes plutselig igjen!
I høygravid tilstand med Henrik veie jeg hele 103kg!!! Sjuke 0,103 tonn!!! Og da han var født gikk jeg ned til 96 kg og der stoppet det. I barselgruppa mi på facebook er det ei herlig jente, (mange herlige jenter der), men hun ene er et kjempeforbilde og motivasjonsmenneske for meg. ( Ja det er deg Ramona!!)
Hun startet opp på ketolyse og kiloene rant av henne. Med stålvilje og et mot jeg ikke har sett maken til, gav hun meg virkelig sparket bak jeg trengte.
1. januar 2012, kutte jeg drastisk på karbene.
Her er resultatet så langt:
Startvekt: 01.01.2012 96,8 kg
Uke 1- 94,8 kg (-2 kg) Lavkarbostart!
Uke 2- 94,3 kg (-2,5 kg)
Uke 3- 93,8 kg (-3 kg)
Uke 4- 93,3 kg (-3,5 kg)
Uke 5- 92,5 kg (-4,3 kg)
Uke 6- 92,1 kg (-4,7 kg)
Uke 7- 91,8 kg (-5 kg)
Uke 8- 90,5 kg (-6,3 kg)
Uke 9- 90,0 kg ( 6,8 kg)
Uke 10-90 kg (-6,8 kg)
Uke 11- 90 kg (-6,8 kg)
Uke 12- 89 kg (-7,8 kg)
Uke 13- 88,6 kg (-8,2 kg)
Uke 15-88,2 kg (-8,6 kg)
Uke 32-86,6 kg (-10,4 kg)
Uke 32 er altså i dag:) Det hjelper seg. Målene mine er enda morsommere lesning:
Mål 23.07.12
Mage: 98 cm (-10 cm)
Rumpe: 104,5 (-5,5 cm)
Bryst: 108 (-4 cm)
Overarm: 33 (-2,5 cm)
Lår: 60 (-3,5 cm) Og målene må jeg si at jeg ikke begynte å ta føre uti mars engang. Så har nok egentlig fått ned enda mer:) Hovedmålet mitt nå er 80 kg. Er med i slankekrig inne på oktoberforumet, og 1. uka der gikk tregt. Bare ned 200g. Men nå skal jeg begynne å trene jevnt, og da går det forhåpentligvis nedover litt raskere igjen. Har vært nede i 84 kg, men sommerferien gjorde at et par kg kom på igjen. Fort gjort gitt. Men nå er det stramme linjer med minst mulig karber og mest mulig trening. Prøve å få til iallefall 3 økter med zumba i uka, + litt styrke.. Skal fortsette å skrive her i bloggen framover om dette nå. Kanskje legge ut litt oppskrifter og tips også:) Snakkes plutselig igjen!
Og der var jammen sommeren på hell også.
Tiden går bare så altfor fort nå. Henrik har allerede rundet 10 mnd og blitt barnehage gutt. Jeg har rukket og jobbe noen uker føre jeg gikk ut i ferie igjen og sommeren som aldri ble går mot høst.
Jeg har fortsatt et lite håp om ei solfylt siste ferieuke, så vi får se. Nora har fortsatt ferie fra skolen, så vi koser oss hjemme, mens de to minste er i barnehagen og leker. Henrik begynte i barnehagen 1. august og det har gått strålende bra. Han begynner å bli kjent med damene og mannen der. Smiler og er meget fornøyd når han kommer dit og ser dem og de andre barna. Har gått som en drøm med innkjøring og alt.
Han åler seg rundt på gulvet, og driver å øver på opp i krabbestilling og til og med opp i armbøyningposisjon. Blir litt sint når han ikke får til ting, men er stort sett en rolig og avbalansert type.
Nora skal opp i 3. klasse nå. Hun slutter dessuten på sfo, og skal gå til og fra skolen på egenhånd. Blir spennende. Hu har fått egen husnøkkel og mobiltelefon, så utrustningen er komplett:)
Vildemor har startet siste året i barnehagen og er strålende fornøyd med det. Nå er det 5 årsgruppe, sykkel i bhg og full fart. Travel lien dame.
Garasjen vår er omsider kommet opp. Flinke mannen min brukte pappapermisjonen sin til det. Fikk selvfølgelig vært mye sammen med Henrik også, mens jeg var på jobb. Men har blitt mange lange timer nede på byggeplassen i bunn av bakken her. Nå gjennstår kledning og maling og litt småsaker, så er den klar til bruk. Den ble diger, dobbel ++.
Årets ferie har vi tilbragt hjemme. Grunnet garasjebygging og lillegutt som har hatt det best her. Vi har vært flere turer i sommarland i Bø og i Tusenfryd. Noe ungene har kost seg med. Selv om været har vært veldig skiftende, mest regn. Og Sabeltann forestilling ble det også. Både jentene og mor og far hadde det kjempegøy. Flott og spektakulær forestilling, og litt skummel til tider;) Jentene har også hat diverse overnattinger og miniferier hos mormor, tante Beathe og farmor og farfar på Kjønnøya. Nora har feiret 8 års dagen sin opptil flere ganger, og avslutter med barneselskap neste uke med de i klassen.
Jeg har fortsatt et lite håp om ei solfylt siste ferieuke, så vi får se. Nora har fortsatt ferie fra skolen, så vi koser oss hjemme, mens de to minste er i barnehagen og leker. Henrik begynte i barnehagen 1. august og det har gått strålende bra. Han begynner å bli kjent med damene og mannen der. Smiler og er meget fornøyd når han kommer dit og ser dem og de andre barna. Har gått som en drøm med innkjøring og alt.
Han åler seg rundt på gulvet, og driver å øver på opp i krabbestilling og til og med opp i armbøyningposisjon. Blir litt sint når han ikke får til ting, men er stort sett en rolig og avbalansert type.
Nora skal opp i 3. klasse nå. Hun slutter dessuten på sfo, og skal gå til og fra skolen på egenhånd. Blir spennende. Hu har fått egen husnøkkel og mobiltelefon, så utrustningen er komplett:)
Vildemor har startet siste året i barnehagen og er strålende fornøyd med det. Nå er det 5 årsgruppe, sykkel i bhg og full fart. Travel lien dame.
Garasjen vår er omsider kommet opp. Flinke mannen min brukte pappapermisjonen sin til det. Fikk selvfølgelig vært mye sammen med Henrik også, mens jeg var på jobb. Men har blitt mange lange timer nede på byggeplassen i bunn av bakken her. Nå gjennstår kledning og maling og litt småsaker, så er den klar til bruk. Den ble diger, dobbel ++.
Årets ferie har vi tilbragt hjemme. Grunnet garasjebygging og lillegutt som har hatt det best her. Vi har vært flere turer i sommarland i Bø og i Tusenfryd. Noe ungene har kost seg med. Selv om været har vært veldig skiftende, mest regn. Og Sabeltann forestilling ble det også. Både jentene og mor og far hadde det kjempegøy. Flott og spektakulær forestilling, og litt skummel til tider;) Jentene har også hat diverse overnattinger og miniferier hos mormor, tante Beathe og farmor og farfar på Kjønnøya. Nora har feiret 8 års dagen sin opptil flere ganger, og avslutter med barneselskap neste uke med de i klassen.
Kuult i bassenget i Bø!!
Må varme seg litt innimellom
Vilde sluttet med sutt for lenge siden, og nå fikk hun endelig gitt dem til Sabeltann.
Smokkeslutt belønnes med Sunnivakjole.
Spente på forestilling.
Et av få strandbesøk i år.
Tittei
øver og øver
Tinkel vinkel er fiin.
Tester sjøvannet for første gang. Kaldt og gøy!
Sola vinker farvel
Tusenfryd
Yes!!!!
5.2.12
Nytt år nye muligheter!!!
Godt nyttår folkens!! Herreguuud jeg har virkelig sviktet bloggen big time de siste månedene. Men har jo hatt mine grunner for dere som leste mitt siste inlegg her. Henriken vår kom til verden 25. september 2011, og dagliglivet som 3 barnsmor er jammen travelt til tider. Men jeg storkoser meg. Er så koselig å ha en baby ihus igjen. Noe jeg igrunn ikke haddetrodd vi kom til å få etter jentene. Nå føler jeg også at familien er komplett, vi har fått de barna vi skal ha. Jeg er veldig ferdig med alt som heter graviditet og fødsel, og er veldig klar for å gå videre og kose meg med min lille storfamilie;)
Kanskje gå tilbake noen måneder og fortelle litt om fødsel og nyfødtperioden:)
Jeg var forferdelig lei på slutten av svangerskapet. Dagene dro ut, og jeg hadde aldri gått gravid sååå lenge før. Var konstant kvalm, hadde hodepine og var svimmel. Rygg og bekken kranglet og jeg følte meg tung og nesten litt motløs. SÅ endelig litt utpå dagen den 25. sept. kjente jeg noe i magen som virket velkjent fra to tidligere fødsler. Små stikk og strekk som var klare tegn på at noe var i gjære. En tur på do fortalte at mine tanker var riktig, for der var det småblødninger. ENDELIG!!! Jeg spratt ut på verandaen til Håvard som sto i en stige på veggen og malte huset. NÅ er det noe på gang!!
Vilde skulle selvfølgelig i bursdag til Heike i barnehagen denne dagen. Vi avtalte at de skulle dra, siden det bare var rett på toppen av bakken. Jeg begynte å få smårier som ble mer og mer fremtredende i løpet av noen timer. Og etter halvannen time i bursdag, kalte jeg dem hjem igjen, for følte meg litt usikker på hvor fort dette skulle gå. (Vides fødsel var over på 1 time og 20 min.)
Fra klokken 14 til 16 ble rien såpass sterke at jeg måtte puste meg mellom dem. De varte i 30 til 50 sek og kom hvert 6. til 7. minutt. Jeg byttet på å ligge på sofaen og tusle rundt i stua mellom og under riene. Hadde ikke sååå vondt, men ubehagelig jatakk. Kl 18 var jeg en tur på do igjen, og da gikk slimproppen. Og som ved de to andre fødslene satte det fart i riene. Ble mye vondere og kraftigere. Nora og Vilde ble hentet av farmor og farfar 18.30, og et kvarter etterpå ringte jeg til føden. Fikk da beskjed om å komme når jeg selv følte for det. Så kl. 19.30 dro vi. Jeg ble lagt til ctg registrering og åpningen ble målt til ca 2 stramme cm :( Skuffelsen svei litt ja. Så vondt og så liten framgang. Riene avtok også litt mens jeg lå der. Vi snakket litt fram og tilbake om hva vi skulle gjøre. Om jeg skulle dra ut en tur og spise og komme tilbake eller legges inn for å ta det med ro fram til det hele tok seg opp. Vi bestemte oss for å bli, og jeg skulle få luksussuiten for å slappe av og lade opp. Håvard skulle dra og kjøpe litt mat til oss. Planen var klar.
Jeg reiste meg opp av undersøkelsesbenken og PLASK! Vannet gikk, masse vann gikk. "du må nok bare legge deg ned igjen frue" sa jordmora lattermildt. Jeg tenkte bare: ånei ikke i den beste joggebuksa mi. hihi. Vannet var ganske misfarget, så jeg måtte rett inn på fødestue og bli koblet til en haug av slanger. Ikke akkurat den friheten og kosen jeg så for meg på luksussuiten gitt.
Babyen fikk en elektrode på hodet, som viste puls på 160-170. Litt stresset inni der. Håvard fikk beskjed om at han måtte dra nå, om han skulle ha noe mat. Dette kunne gå fort, med tanke på forrige fødsel. Mens han var borte, tok riene seg opp endel. Men de var ikke effektive nok. Etter en ny sjekk var det fortsatt bare 3 cm åpning, kl 23. 1 cm på tre timer var frustrerende. Det ble snakk om drypp for å få litt fart på tingene, men de ville se an.
Jeg begynte å snakke om epidural, men jordmor anbefalte meg å vente litt. I og med at riene min jobbet så dårlig. Etterhvert ville jordmor hjelpe meg litt med åpningen, og hun strakk mormunnen min under en ri. Var så vondt at jeg hylte. Men det hjalp. 5 cm åpning! Etter det begynte riene å jobbe godt. De haglet på og var helt forferdelig vondt. Jeg sto oppreist og hang over sengen i 3-4 rier for å hjelpe til litt. Håvard sprang med kalde kluter for jeg svettet som en gal. Kl 00 hadde jeg 7,5 cm åpning. Jeg hylte etter epidural, men nå var det for sent. Dette måtte bli en naturlig fødsel. Det presset på og jeg følte at nå revnet jeg snart om ikke ungen kom. Var så sliten at jeg sovnet nesten mellom riene. Jordmor syntes dette dro ut, og hun skjønte at jeg snart ikke klarte mer. Hun ville ha fortgang, og ba om å få strekke meg igjen. Jeg ville ikke. Det var så vondt. Men hun fikk overtalt meg til slutt, og jeg stålsatte meg. Det var den jævligste ria av dem alle. Hun strakk og strakk i nesten ett minutt og jeg vrælte. Til slutt sparket jeg henne vekk. Trodde jeg skulle dø der og da. Hun hadde klart å strekke meg nesten helt åpen. Og trykketrangen kom umiddelbart. Endelig! På pressrie nr 2 kom han ut. Kl. 00.53.
Min første uttalelse etterpå var: Aldri mer!!! Ble det gutt??
Og jeg fikk verdens skjønneste lille prins opp på brystet. 3800g og 50 cm lang.
Ingen visste hva prinsen skulle hete. Det hadde vært Håvard og min hemmelighet i mange mnd. Så vi sendte ut en bildemelding til alle om at nå var Henrik kommet! Og responsen var ekstase. Endelig en liten gutt i familien.
De neste dagene på sykehuset var for min del preget av vondt bekken. Klarte nesten ikke å gå, men fikk heldigvis masse smertestillende, og kom meg dag for dag. Henrik slet litt med abstinenser pga medisinene mine. Han veivet med armene og skalv litt. Men etter 4 døgn var det heldigvis borte. Ble fulgt opp med masse blodprøver og tempmålig hver dag, dakkar liten. Ble endel gråt.
Jentene kom for å møte lillebror utpå dagen, og de var spente og stolte der de kikket på den nye lillebroren sin. Fikk holde og kose. Og spesielt Vilde tok på seg storesøsterrollen med glød.
Etter 4 dager dro vi hjem, og det var kjempegodt. Deilig å kunne styre dagen selv og ikke minst komme igang med hverdagen.
Kanskje gå tilbake noen måneder og fortelle litt om fødsel og nyfødtperioden:)
Jeg var forferdelig lei på slutten av svangerskapet. Dagene dro ut, og jeg hadde aldri gått gravid sååå lenge før. Var konstant kvalm, hadde hodepine og var svimmel. Rygg og bekken kranglet og jeg følte meg tung og nesten litt motløs. SÅ endelig litt utpå dagen den 25. sept. kjente jeg noe i magen som virket velkjent fra to tidligere fødsler. Små stikk og strekk som var klare tegn på at noe var i gjære. En tur på do fortalte at mine tanker var riktig, for der var det småblødninger. ENDELIG!!! Jeg spratt ut på verandaen til Håvard som sto i en stige på veggen og malte huset. NÅ er det noe på gang!!
Vilde skulle selvfølgelig i bursdag til Heike i barnehagen denne dagen. Vi avtalte at de skulle dra, siden det bare var rett på toppen av bakken. Jeg begynte å få smårier som ble mer og mer fremtredende i løpet av noen timer. Og etter halvannen time i bursdag, kalte jeg dem hjem igjen, for følte meg litt usikker på hvor fort dette skulle gå. (Vides fødsel var over på 1 time og 20 min.)
Fra klokken 14 til 16 ble rien såpass sterke at jeg måtte puste meg mellom dem. De varte i 30 til 50 sek og kom hvert 6. til 7. minutt. Jeg byttet på å ligge på sofaen og tusle rundt i stua mellom og under riene. Hadde ikke sååå vondt, men ubehagelig jatakk. Kl 18 var jeg en tur på do igjen, og da gikk slimproppen. Og som ved de to andre fødslene satte det fart i riene. Ble mye vondere og kraftigere. Nora og Vilde ble hentet av farmor og farfar 18.30, og et kvarter etterpå ringte jeg til føden. Fikk da beskjed om å komme når jeg selv følte for det. Så kl. 19.30 dro vi. Jeg ble lagt til ctg registrering og åpningen ble målt til ca 2 stramme cm :( Skuffelsen svei litt ja. Så vondt og så liten framgang. Riene avtok også litt mens jeg lå der. Vi snakket litt fram og tilbake om hva vi skulle gjøre. Om jeg skulle dra ut en tur og spise og komme tilbake eller legges inn for å ta det med ro fram til det hele tok seg opp. Vi bestemte oss for å bli, og jeg skulle få luksussuiten for å slappe av og lade opp. Håvard skulle dra og kjøpe litt mat til oss. Planen var klar.
Jeg reiste meg opp av undersøkelsesbenken og PLASK! Vannet gikk, masse vann gikk. "du må nok bare legge deg ned igjen frue" sa jordmora lattermildt. Jeg tenkte bare: ånei ikke i den beste joggebuksa mi. hihi. Vannet var ganske misfarget, så jeg måtte rett inn på fødestue og bli koblet til en haug av slanger. Ikke akkurat den friheten og kosen jeg så for meg på luksussuiten gitt.
Babyen fikk en elektrode på hodet, som viste puls på 160-170. Litt stresset inni der. Håvard fikk beskjed om at han måtte dra nå, om han skulle ha noe mat. Dette kunne gå fort, med tanke på forrige fødsel. Mens han var borte, tok riene seg opp endel. Men de var ikke effektive nok. Etter en ny sjekk var det fortsatt bare 3 cm åpning, kl 23. 1 cm på tre timer var frustrerende. Det ble snakk om drypp for å få litt fart på tingene, men de ville se an.
Jeg begynte å snakke om epidural, men jordmor anbefalte meg å vente litt. I og med at riene min jobbet så dårlig. Etterhvert ville jordmor hjelpe meg litt med åpningen, og hun strakk mormunnen min under en ri. Var så vondt at jeg hylte. Men det hjalp. 5 cm åpning! Etter det begynte riene å jobbe godt. De haglet på og var helt forferdelig vondt. Jeg sto oppreist og hang over sengen i 3-4 rier for å hjelpe til litt. Håvard sprang med kalde kluter for jeg svettet som en gal. Kl 00 hadde jeg 7,5 cm åpning. Jeg hylte etter epidural, men nå var det for sent. Dette måtte bli en naturlig fødsel. Det presset på og jeg følte at nå revnet jeg snart om ikke ungen kom. Var så sliten at jeg sovnet nesten mellom riene. Jordmor syntes dette dro ut, og hun skjønte at jeg snart ikke klarte mer. Hun ville ha fortgang, og ba om å få strekke meg igjen. Jeg ville ikke. Det var så vondt. Men hun fikk overtalt meg til slutt, og jeg stålsatte meg. Det var den jævligste ria av dem alle. Hun strakk og strakk i nesten ett minutt og jeg vrælte. Til slutt sparket jeg henne vekk. Trodde jeg skulle dø der og da. Hun hadde klart å strekke meg nesten helt åpen. Og trykketrangen kom umiddelbart. Endelig! På pressrie nr 2 kom han ut. Kl. 00.53.
Min første uttalelse etterpå var: Aldri mer!!! Ble det gutt??
Og jeg fikk verdens skjønneste lille prins opp på brystet. 3800g og 50 cm lang.
Ingen visste hva prinsen skulle hete. Det hadde vært Håvard og min hemmelighet i mange mnd. Så vi sendte ut en bildemelding til alle om at nå var Henrik kommet! Og responsen var ekstase. Endelig en liten gutt i familien.
De neste dagene på sykehuset var for min del preget av vondt bekken. Klarte nesten ikke å gå, men fikk heldigvis masse smertestillende, og kom meg dag for dag. Henrik slet litt med abstinenser pga medisinene mine. Han veivet med armene og skalv litt. Men etter 4 døgn var det heldigvis borte. Ble fulgt opp med masse blodprøver og tempmålig hver dag, dakkar liten. Ble endel gråt.
Jentene kom for å møte lillebror utpå dagen, og de var spente og stolte der de kikket på den nye lillebroren sin. Fikk holde og kose. Og spesielt Vilde tok på seg storesøsterrollen med glød.
Etter 4 dager dro vi hjem, og det var kjempegodt. Deilig å kunne styre dagen selv og ikke minst komme igang med hverdagen.
Ctg registrering kl 20.00
Det første bildet av prinsen
Sliten og lykkelig mor
Det første måltidet. 20 ml morsmelk.
Sliten pappa:)
Det første møtet
stolte søstre
Trekløveret vårt
<3
<3
Pappa mater for første gang
Kosegutt
Klar for hjemreise
Første lur i vogna
Pappas gutt og litt sjalu søster;)
guttene mine <3
Nydelige blomster fra jobben til Håvard
Kose lillestoresøster:)
5.10.11
Den nye mannen i vårt liv!
25. september 2011 ble vi trebarnsforeldre. 6 dager før termin ville lille Henrik ut i verden, 3800 g og 50 cm lang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)